There, I just said it..




..I'm scared you'll forget about me

Do I put my trust in time?

Jeg blogger ikke. Ikke egentlig. Jeg bare skriver litt. Tenker litt. Siden sist sommerferie har jeg skrevet fem blogginnlegg. Fem, på et år. Det er ikke en gang ett innlegg annenhver måned. Who cares. Men bare nå. Nå skriver jeg litt.

Det skjer så mye denne sommeren, jeg må bare få litt oversikt. Få ut rotet som har fylt opp hele kroppen min de siste ukene. Så mye rot, og egentlig ingen mulighet til å rydde. Jeg kan kun observere, se det hope seg opp og bli mer hele tiden. Ingen oversikt, ingen kontroll, egentlig ingenting jeg kan gjøre. Åh, virkelig. Det skjer for mye. For mye på en gang. For mange som flytter. For mange goodbyes. For mange tårer. For mange klemmer. Okei, man kan aldri få for mange klemmer, den tar jeg tilbake. Men du forstår. Skjønner. Nei? Ikke jeg heller alltid. Klarer ikke alltid å skjønne at dette faktisk skjer. Det skjér. Liksom. Ikke en gang på liksom. Om omtrent to uker har jeg en mor og en søster i Nederland. Det går ikke opp for meg. Men samtidig så gjør det det likevel. Fra tid til annen.

Det skjer for mye i sommer. Mamma flytter. Anne flytter. Rart, men jeg forstår. Det er ikke det. Men det er noe annet, noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Venner flytter. Det er greit. Det er slik det skal være. Men innimellom, sånn som nå, så blir det bare litt mye. Litt for mye å tenke på, litt for mye å ta hensyn til. Litt for mye tenking, litt for mye usikkerhet. Det er rett og slett ikke noe annet å gjøre enn å vente og se. Se hvordan ting går seg til, for det vet jeg at de vil gjøre. Men det er bare det å ikke vite som til tider nærmest tar livet av meg. Jeg vet det høres litt merkelig ut, hva er det hun maser om, tenker du sikkert. Tenker det selv og, innimellom. Men det er ikke det samme. Det er ikke det samme som om jeg skulle flyttet ut og bodd for meg selv. Det er ikke det samme som at foreldrene dine plutselig bestemmer seg for å flytte til Finnmark. Jeg vet ikke hvorfor, men det er ikke det samme. Det vekker noe mer i meg. Spørsmål. Usikkerhet. Flere spørsmål. Kanskje det er det. At det vekker spørsmål. Nei, jeg vet ikke. Av en eller annen grunn, er det ikke det samme. Jeg advarte, sa det var rotete.

Nei, jeg vet ikke. Ikke misforstå, jeg går ikke og gråter en hel sommer. De siste ukene har vært herlige, kjærlige, koselige, fine, morsomme...det er ikke det. Men det er hele tiden den lille tanken i bakhodet. Små påminnelser i hverdagen om at ting forandres. Men det går fint. Det skal gå fint. Vi har satt oss målet at det skal gå fint. Somehow it will. Vent og se. Jeg får alltid alt jeg skriver her til å virke deprimerende og trist, det er jo ikke det heller. Hm. Youknow. Jeg bare trengte å skrive litt. Og det var fint. Deilig å legge fingrene på tastaturet og faktisk kjenne at de beveger seg. Det siste året har de bare ligget stille. Men nå var det fint å få ut litt tanker. Så får dere gjøre med dem hva dere vil. Probably nothing. 

Men dette var for min egen del. 

Til Simen og Robin

SE, jeg blogger!


Stolt av meg?

It's just tears and rain

I dag var første gang jeg virkelig var nære på å gråte under en prøve. Nynorsktentamen og min stygge, uoppfinnsomme fantasi som ikke ville skrive noenting i dag. Vondt i magen, vondt i hodet, ingenting å skrive og wops - jeg sitter og strever for å ikke gråte. Jeg har til og med fortsatt litt lyst til å gråte. Og jeg har lyst til å tilbringe omtrent hele dagen under dyna med dårlig tv, ullsokker og en stor dose selvmedlidenhet og ikke dra på jobb i dag eller på skolen i morgen. Men sånn ellers har jeg det bra, altså. Haha. 

Forresten, tidenes beste One Tree Hill episode på tv nå. Joda, det var tidenes mest spennende oppdatering, right? Det ble litt mer emo-emo enn tenkt, men.. Beklager. 

Let's not think about tomorrow

Når jeg logget inn her var det nesten som om det var allerførste gangen jeg logget inn. "Hva skal jeg liksom skrive? Hvordan starter man en blogg?" Sånn til å begynne med var det liksom så stort fokus på hva slags blogg du skulle ha, hva du skulle skrive om osv. Det var nesten skikkelig viktig. Jeg sjekket arkivet mitt nå nettopp, mitt første innlegg var 27. august 2007. Totusenogsju. Det er to år, en måned, to uker og fire dager siden. 
På to år, en måned, to uker og tre dager har jeg gått fra å være småbarnsligdesperatmåbloggeheletiden, til å glemme hele greia og la den fange støv og spindelvev. På to år, en måned, to uker og tre dager har jeg blitt 16 år, fått mopedlappen, kjøpt en scooter, fått jobb, blitt 17 år, fått enda en jobb, byttet jobb, blitt 18 år, fått billappen og sitter nå og leser om meg selv. Jeg har blitt to år, en måned, to uker og tre dager mer voksen, mer fornuftig og mer selvstendig. Får vi håpe. 

Nå skal jeg prøve å bli noen timer religion smartere, gjerne noen timer søvn rikere, og i morgen er det tilbake til nåtiden med prøve, særemne, jobb, lekser og det som hører med. 

gap

Hello sir, we look for mondays

Selvom mandager er mandager, og er litt kjipe rett og slett fordi de er mandager, så har jeg blitt litt glad i mandager. Det er den eneste dagen i uka jeg slutter kl 14, en av få dager jeg ikke skal spille, rett og slett den ene dagen i uka som er litt avslappet. Ellernoe. Uansett. Jeg sitter og spiser Menthol/Mynthon eller hva man nå kaller det, og ser på Friends. Åh, jeg elsker Friends. Hvem elsker vel ikke Friends. Det er den siste episoden da, så det er faktisk ganske litt trist. Enda jeg har sett alle episodene mange ganger, så er det like gøy hver gang, og like trist når den siste kommer. Buh. Jaja, enough sadness for one day. Jeg måtte forresten le litt når jeg logget inn her, og så Anettes fine kommentar; "Lenge siden sist her inne!" ...det var 3 uker siden. Joda, aktiv blogger. Men, er vel bare fint for dere at jeg skåner dere for tørrprat og randomness. 

Jaok, anyways. Om litt over en halvtime skal jeg på Hjortsberg og leke med Karoline og en haug med små barn. Så hey!

The start of a closing line

Åtte uker har gått fort. Som vanlig. Og jada, jeg kan gjerne ha ferie en uke eller to-tre til, men jeg skal innrømme at det blir godt å komme litt tilbake til normalen. Du vet, faktisk stå opp, faktisk ha et sted du skal være, faktisk gjøre noe i løpet av en dag. Vi får nå se hvor lenge jeg er enig med meg selv, though. Godt det er høstferie om seks uker.
Siste uka av sommerferien (og tydeligvis sommeren?) har gått til jobb, venner, trening (merker sommerferien godt der og, kan du si) og litt rydding. Når man har ferie i åtte uker, når er det man rydder da? Selvfølgelig, siste dagen. Jeg har nettopp kranglet med pulten min i flere timer, og både overflate, skuffer og hyller fikk en god gjennomgang. Pluss at jeg har tatt ned alt fra magnettavla, og lagt det pent og ordentlig (rydder man så rydder man!) i en søt boks. Nytt skoleår, blank tavle. Vi får se hvilke minner som kommer opp på den i løpet av året!

Gah, etter åtte uker sommerferie glemmer man å skrive. Applaus for å gidde å lese, liksom. hihi.

Bare litt

Neida, såeeh. Sommerferie.Litt maling, litt jobb, litt venner, litt ferie, og snart litt Spania. Litt sol, litt regn, litt for varmt, litt for kaldt. Litt stress, litt kjedelig. Litt savn og litt kos. Litt nytt, litt gammelt, litt skummelt og litt fint.  Litt vannmelon, litt grill, og nå ble litt et litt rart ord.

sommeraktuelt

Rett og slett litt sommerferie.

Her om dagen

I dag sitter jeg usminka, udusja og stygg i joggebukse og t-skjorte og soser bort dagen på dataen. Hurra for regnværsdager! Jeg skulle egentlig vært på spenst med Cecilie 0900 i dag morges, men det pøsregna delux, og verken Cecilie eller jeg falt for fristelsen og sette oss på scooteren i det drittværet som var. Likevel, jeg må snart få ræva ned dit igjen, det er nesten så jeg ikke husker sist jeg var der. Er hvertfall...3 uker siden? Shitohmygod, jeg er lat ass.

Her om dagen var jeg på kino med Karoline og Adrian! Vi så på Istid 3, og den skuffa ikke. At all. Husker jeg ble småskuffa når 2'ern kom, men den her var bare herlig morsom, med stor M. Jeg sier forresten her om dagen til alt for tida, har ikke lenger kontroll på dager og ting jeg gjør. Men det er en del av sommerferiesjarmen. Er sånn det skal være.

Bornholm var fint, for de som måtte lure på det. Her om dagen var jeg i Svalerødkilen på hytte til Martine noen dager, hjemme har jeg vaska husvegg (vi driver og maler huset, joooy), og har rett og slett ferie. Jo, jeg har forresten også fått jobb på ARK, så det blir gøy! Merker jeg trenger pengene også, av en eller annen grunn har kontoen min blitt noen tusenlapper fattigere den siste måneden? Skremmende.

Wops, nå ble det visst spenst på meg likevel. Med en sporty vri; jeg må sykle ned (+opp) i og med at mopeden min er i byen med Simone. fml + egentlig litt deilig. Hihi.

Sky high

Da var kofferten pakket (nærmere bagen stappet). De siste tingene venter på at jeg skal bruke de i morgen, før de selv stappes inn i min allerede fulle bag (koffert). Forvirra nå, eh? Off. Humoren min har vært ekstrem i dag, jeg har vitner. Men dog. I morgen blir det en korrrt tur på skolen, så en like kort i butikken, så hjem, så på Hjortsberg og så buss til Bornholm. Jeg vet dere kommer til å savne meeeeeg (den humoren igjen ja). Så bare sånn, for å være koselig:

GOD SOMMER!

..fnis
Les mer i arkivet » August 2010 » Juli 2010 » Februar 2010
hits